Birte Kittelsen er egentlig keramiker men på temamøtet 5. mai var det fletting i metalltråd som var fokus.
Birte Kittelsen demonstrerte trådfletting for interesserte tilskuere. |
Birte Kittelsen trakk de historiske linjene tilbake til første gang man greide å trekke en metalltråd i Europa – dette skjedde på midten av 1700-tallet i Slovenia. Da var grunnen lagt for metalltrådflettingen – og dette håndverket bredte seg snart ut over Europa. Mange av gjenstandene som ble laget var til bruk i det nye «forfinede» kjøkkenet med komfyr i stedet for grue, som oppstod på samme tid: visper, korketrekkere, kroker og andre redskaper, og det var så god bruk for disse varene at framstillingen antok industrielle former, f.eks. i Paris.
Metalltrådfletting er blitt kjent som «luffarsløyd» eller «taterarbeid» fordi det er et håndverk som er godt egnet for nomader: det krever få og enkle redskap og er lett å ta med seg.
Birte Kittelsen selv ble kjent med metalltrådflettingen på et marked, der hun byttet kunnskap med et svensk par ved å lære bort kunsten å snurre en pen skinntråd mot å lære kunsten å flette med metalltråd.
Hun gjenbruker gjenstander fra loppemarked og gir dem en «merverdi» ved å sette disse sammen på nye måter til ting som har et anvendelsesområde. Vi fikk se mange fine lysbilder og en flott utstilling som rommet gamle gjenstander som Birte Kittelsen har samlet, og hennes egne ting. F.eks. lager hun lysestaker med en fot av et omvendt gammelt krystallaskebeger, eller en kurv dekorert med bamseøyne. Gamle dessertskåler var blitt flotte lysfangere plassert inn i armeringsmatter, parfymeflasker var hovedelement i en lysekrone osv, osv. Det høres kanskje rart ut når en beskriver det slik, men det var virkelig flotte ting.
Her skulle det så absolutt vært bilder av noen av de fine tingene som vi fikk se. Desverre hadde jeg glemt fotoapparatet...
-Kirsten
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar