Norsk folkemuseum i sol

Lørdag 1. september var det 19 stykker av oss som var på Husflidslagets høsttur til Norsk folkemuseum.

Vi fikk to interessante omvisninger i løpet av besøket der. Først var det draktutstillingen ved Kari-Anne Pedersen:

 

Hun var en engasjert og kunnskapsrik forteller, og vi var nok en over middels interessert gjeng, så Kari-Anne var tydelig imponert over hvor lenge og mye vi ville høre. Til gjengjeld var det fint for oss å få vite så mye spennende om våre folkedrakters historie.

Folkedrakter? Ja, for bunad er et ord for de festdraktene som vi har i vår moderne tid og som ofte, men ikke alltid, er avledet av folkedraktene. Folkedrakt er ordet for drakter som var de "naturlige" for sin tid, altså slik at festdrakt og hverdagsdrakt hadde omtrent samme snitt, men selvfølgelig veldig forskjellig prakt. Slik forstod jeg i hvert fall Kari-Annes forklaring. 

 

Det var mye spennende å se:

 

 

Noen drakter har veldig lang tradisjon, langt tilbake i historien, men ofte var draktene inspirert av overklassens moteklær, slik at lange liv kom under 1700-tallets rokokomote, og seinere kom de korte livene med empiremoten som inspirasjonskilde.

 

 

 

 

 

 

 

Veldig mye fint festtøy - fordi det er det som har blitt bevart. Derfor er folkemuseet ekstra stolte av draktene under her, fordi datidens arbeidstøy er så sjeldent å få inn.

 

 

 

Etter draktomvisningen var det lunsj og en pause med mulighet for å gå litt på egen hånd, og så var det tid for neste omvisning, i "Gamle Enerhaugen", en arbeiderbydel i Oslo som eksisterte fra begynnelsen av 1800-tallet til ca. 1960, da den ble erstattet av blokkbebyggelse, og noen av de gamle trehusene ble flyttet til Folkemuseet

 

 

 

Også omviser Ingrid hadde mye spennende å fortelle, bl.a.om trangboddhet: her bodde en hel familie i en liten stue, med kjøkken på deling med nabofamilien.

 

 

Slik som dette så det ut når familien akkurat hadde stått opp om morgenen.

 

 

Etter mange år med vannhenting i Akerselva og diverse koleraepidemier, ble det satt opp fire vannposter i bydelen, til deling for flere tusen innbyggere.

 

 

 

 

Her var "badet" i et hus med innredning fra 1950-tallet.

 

 

Og doen var selvfølgelig i gården.

 

 

 

Men det ser utrolig hyggelig og idyllisk ut en slik fin solskinnsdag som vi hadde!

 

 

 

 

Tusen takk til turkomiteen Bea Vinger og Lise J. Hoel for en skikkelig vellykket tur!

 

-Kirsten