 |
| Berit Rønningen med to "godbiter" i nasjonale farger |
Gryteklut? Ordet får i alle fall meg til å tenke på noe traust som først og fremst er til praktisk nytte. Thea Rønningens store samling av grytekluter fra forrige århundre viser en annen historie. Her er mengder av grytekluter som først og fremst har vært til glede for øyet. Klutene viser at det har vært et vell av fantasi og skapertrang, og et stort ønske om å omgi seg med noe vakkert, blant husmødre opp gjennom tidene.
Berit Rønningen hadde med seg datterens gryteklutsamling og et spennende foredrag sist torsdag, og vi var mange som fikk øynene opp for at dette rett og slett er et morsomt og interessant kulturminne som ingen riktig har lagt merke til før. Gryteklutene finnes ikke i bøker, og stort sett bare på ett museum: Selbu Bygdemuseum.
Men Thea Rønningen skulle bruke gammeldags grytekluter for å sette prikken over ien i sitt nye hjem. Hun fant noen på loppemarked, og dermed begymnte ballen å rulle. Nå har hun en samling på ca. 600 stykker, og mor og datter reiser land og strand rundt og viser dem fram, forteller hva de har funnet ut om gryteklutene, og får stadig vite nye detaljer av tilhørerne sine.
Her er noen eksempler på alle de spennende og morsomme gryteklutene:
 |
| Rosene hadde sin egen epoke |
 |
| Dukkehodene hadde sin tid |
 |
| Fantasien hadde ingen grenser |
 |
| Flaskepynt - ble visstnok brukt på zaloflasken |
 |
| Til jul måtte man selvfølgelig ha nisser |
 |
| En ny vri: Gryteklut-tre |
 |
| Kaffekjeleunderlag - disse hadde en hempe i hvert hjørne |
 |
| Lett å se hva denne er til |
 |
| Denne tjukke er til varme gryter |
