onsdag 27. februar 2013

Basar på Marken

Også i år har vi stand i Smeltehytta der vi selger lodd til basaren som trekkes i uka etterpå. Som vanlig har det kommet inn mange fine premier - folk er så flinke til å lage og gi bort!

"Basargeneral" Wigdis stilte med noen av alle premiene på Strikkekulturkafeen lørdag som var. 
En av premiene er et lappeteppe, satt sammen av lapper som mange medlemmer har bidratt med, av garnrester etter grønne votter-prosjektet. Mange har gjort seg flid og strikket fine mønster, andre har strikket rillestrikk, og sammen blir det riktig flott. Vi feirer innsatsen med å vise noen av lappene her:














 
 
 
 
Til slutt ble lappene heklet sammen og fikk kant rundt, og slik ble teppet, ca. 1,20 x 1,60 cm.:
 

 
Løp og kjøp lodd :-) Da kan du samtidig se alle de fine håndlagede tingene som er til salgs i Smeltehytta.
 
-Kirsten
 

tirsdag 19. februar 2013

Årsmøte trenger ikke være kjedelig

På årsmøtet hadde vi som vanlig en godbit i tillegg til de mer tørre (men nødvendige) årsmøtesakene: Denne gangen var det Hilde Diesen som fortalte om Hanna Winsnes.



Hanna Winsnes levde 1789-1872, og er først og fremst kjent for sin kokebok. Men det skulle vise seg at hun ga ut ganske mange bøker. Hun var datter av borgermesteren i Drammen, og ble gift med en 5 år yngre prest – et lykkelig ekteskap. Paret fikk åtte barn på ni år, og flyttet stadig rundt i landet slik det var og er vanlig for prestefamilier. På tross av den store familien, all flyttingen, en mangelfull utdannelse, og at hun var mye syk, var likevel Hanna Winsnes et arbeidsjern og klarte altså å arbeide som forfatter. Fra begynnelsen skrev hun under mannlig pseudonym, ettersom hun ikke ønsket å bli kjent i offentligheten. Det sømmet seg ikke for kvinner på den tid. Kokeboka med tittelen «Lærebog i alle Grene af Husholdningen» ble berømt, og også andre utgivelser, bl.a. en novellesamling, en gåtebok og en bok med veveoppskrifter, ble godt mottatt.

Hilde Diesen leste høyt et avsnitt fra en av novellene – en fremragende og morsom personbeskrivelse - så det ble lett å forstå hvorfor hennes utgivelser var godt likt.
 



 


                  


Deretter var det årsmøtesaker med valg av nytt styre og komitemedlemmer. Se bloggposten under denne hvis du vil se hvem som er valgt inn.

Etter årsmøtet delte Anna-Kajsa ut en blomst til Anne Berit H. Engen som sluttet i styret for å få tid til jobbing med Ung Husflid.


Det ble foretatt trekning av en nål av husflidskunstner Gry Grindbakken, som laget har fått som vervepremie. Verdi ca. 2000,-. Turid Såtvedt ble den heldige vinneren. Vi gratulerer!

 

-Kirsten

Disse har verv i Kongsberg husflidslag:

Her kan du se hvem som sitter i styre og stell nå etter årsmøtet:
 
Styret:
 
Leder: Anna-Kajsa Bjarheim  
Sekretær: Kirsten Christiansen  
Kasserer: Anita Langgård   
Studieleder: Wigdis Gros Vatne  
Styremedlem: Sigrid Stærnes    
Styremedlem: Kari Gunn Venås   

Andre verv:
Revisor: Marit Ødegården   

Basarkomité: Gunhild Pålerud   
Sissel Dahlskås   

Turkomité: Lise J. Hoel    

Ansvarlig internett: Hilde Strømmen   

Strikkekafé: Gry Hege Østern   
Ea Agerup    

Ansvarlig vevstua: Anne Kari D. Normann  

Representanter A/S Husfliden: Anna-Kajsa Bjarheim
Ragnhild Kleppan   

Valgkomité: Ragnhild Kleppan   
Wenche Kristiansen  




søndag 3. februar 2013

Temamøte: Nupereller


På årets første temamøte fortalte Liv Øyen Strand om nupereller.
 
Hun fortalte med mye humor om sitt første nuperellearbeid, nuperellekanter til en babyskjorte som hun sydde på skolen. Hun lærte teknikken av sin mor, som i sin tur hadde lært av sin mor. Hun fikk dårligste karakter blant barna av sin håndarbeidsfrøken, men gav seg heldigvis ikke av den grunn. Nå har hun lært bort teknikken til to svigerdøtre, og satser forøvrig på barnebarna!

Deretter fikk vi en liten historikk. Nupereller slik vi kjenner dem, ble til så seint som 1864, men de har en lang forhistorie. En kjortel fra 850 dekorert med knutearbeid kan ses på som den første forløperen, deretter utviklet knuteteknikken seg via makramé som var veldig populært på 1400-tallet. I Italia på 1500-tallet fant de på å lage ringer av knutebånd, og på slutten av 1600-tallet brakte handelsfolk med seg den lille skyttelen som brukes, med seg fra Kina. Denne skyttelen gjorde arbeidet med nuperellene mye enklere.
Men først på 1800-talle ble altså teknikken helt slik vi kjenner den i dag.
 
 

I vår tid har Liv Øyen Strand og også designeren Gunnar Fon videreutviklet nuperellene som hittil alltid hadde vært laget i fint garn, ved å bruke grovere garn, og tilogmed tykk snor og tau, men også ved å bruke dem i nye sammenhenger.
Se også Livs nettsted og nettstedet til Norsk Nuperelleforening.

 
 
 
 
Under foredraget fikk vi se lysbilder  med fine fotos som Liv Ø.S. Lager. Hun lager f.eks. en sommerfugl i nupereller og tar bilde av den ute i naturen. Det blir kjempelekkert


Etterpå kunne vi se på Liv Ø.S. sine medbrakte nuperellearbeider, og det ble anledning til å prøve teknikken i grovt snorgarn. Deltakernes ytringer og ansiktsuttrykk tydet på at Liv har rett når hun sa at med nupereller er det slik at det er en kneik som en må komme over i begynnelsen.
 
 
 
 
Her ser du hvordan en nuperelle-skomatte ser ut:
 
 
 
-Kirsten