På årets første temamøte fortalte Liv Øyen Strand om
nupereller.
Hun fortalte med mye humor om sitt
første nuperellearbeid, nuperellekanter til en babyskjorte som hun
sydde på skolen. Hun lærte teknikken av sin mor, som i sin tur
hadde lært av sin mor. Hun fikk dårligste karakter blant barna av
sin håndarbeidsfrøken, men gav seg heldigvis ikke av den grunn. Nå
har hun lært bort teknikken til to svigerdøtre, og satser forøvrig
på barnebarna!
Deretter fikk vi en liten historikk.
Nupereller slik vi kjenner dem, ble til så seint som 1864, men de
har en lang forhistorie. En kjortel fra 850 dekorert med knutearbeid
kan ses på som den første forløperen, deretter utviklet
knuteteknikken seg via makramé som var veldig populært på
1400-tallet. I Italia på 1500-tallet fant de på å lage ringer av
knutebånd, og på slutten av 1600-tallet brakte handelsfolk med seg
den lille skyttelen som brukes, med seg fra Kina. Denne skyttelen
gjorde arbeidet med nuperellene mye enklere.
Men først på 1800-talle ble altså
teknikken helt slik vi kjenner den i dag.
I vår tid har Liv Øyen Strand og også
designeren
Gunnar Fon videreutviklet nuperellene som hittil alltid
hadde vært laget i fint garn, ved å bruke grovere garn, og tilogmed
tykk snor og tau, men også ved å bruke dem i nye sammenhenger.
Under foredraget fikk vi se lysbilder med fine fotos
som Liv Ø.S. Lager. Hun lager f.eks. en sommerfugl i nupereller og
tar bilde av den ute i naturen. Det blir kjempelekkert
Etterpå kunne vi se på Liv Ø.S. sine
medbrakte nuperellearbeider, og det ble anledning til å prøve
teknikken i grovt snorgarn. Deltakernes ytringer og ansiktsuttrykk
tydet på at Liv har rett når hun sa at med nupereller er det slik
at det er en kneik som en må komme over i begynnelsen.
Her ser du hvordan en nuperelle-skomatte ser ut:
-Kirsten