Strikkemodeller fra Rauma

Temamøtet "Årets strikkemodeller fra Rauma" var ekstra godt besøkt. Så godt at vi måtte finne fram alt som var av stoler og ta fram de siste kaffekoppene innerst i skapet. Og det er jo bare hyggelig!

 

 

Kveldens kaffevertinner Wenche og Ingrid gjorde en stor innsats og sørget for at alle hadde kaffe.

Rita Johansen fra Rauma presenterte modellene mens Guri Smette, Mona Skogmo og undertegnede hadde jobben som mannekenger.

 

Det er mye "retro" i år, noe som gav anledning til en del mimring om de første genserne vi strikket.

 

 

 

Det er viktig å få lov til å kjenne på garnkvalitetene.

 

 

 

 

Farmen-genseren var også med.

 

 

 

Det ble også vist en del barnemodeller. Her er en genser med Aukrusts "Ludvig".

 

 

AS Husfliden har mønster og garn. Løp og kjøp :-)

 

-Kirsten

 

Ung husflid

Husflidslagenes aktiviteter for barn foregår under paraplyen "Ung husflid" Det er viktig for husflidslagene å la barn og ungdom få lære å kjenne forskjellige husflidsteknikker, fra strikking til tredreiing. 

Kongsberg Husflidslag har vanligvis aktiviteter for barn 4 ganger i året på Lågdalsmuseet og 2 ganger i året på biblioteket. Disse aktivitetene er innrettet på å gi barn en "smakebit" på forskjellige teknikker, uten påmelding og krav til å møte opp flere ganger.

 

Aktivitetsdag på biblioteket: Tegn med tråd



Barnas dyredag på Lågdalsmuseet: Karding og spinning

 I tillegg har vi et kurs i søm for barn denne høsten, "Barn+Symaskin=Gøy". Det har vist seg å slå an, kurset ble fulltegnet. (10 deltakere). Det ser med andre ord ut til at interessen for å framstille noe konkret og bruke kreativiteten finnes blant store barn/ungdom.

Slike sjarmtroll sys det på kurset Barn+Symaskin=Gøy

Hvis du som er voksen har lyst til å bidra på en aktivitetsdag (det er veldig moro, men selvfølgelig også til tider travelt) så har vi god bruk for deg. Jo fler som bidrar jo mer får vi til!

Hvis du kan tenke deg å ha kurs for barn/ungdom i en eller annen teknikk, er det også mer enn hjertelig velkomment. På Ung Husflid-sidene kan du se kurs for de som vil holde kurs.

I begge tilfelle tar du kontakt med Anna-Kajsa eller en av oss andre i styret.

-Kirsten


Hvordan pleier dere å legge opp masker?

Det var ikke akkurat det spørsmålet jeg hadde ventet å få på et kurs i strikketriks for viderekommende strikkere. Men slik startet vi på weekendkurset med Solveig Orstad Teigen - og snart hadde vi lært  flere måter å legge opp masker på, og sett at de forskjellige oppleggsteknikkene passer til forskjellige arbeider. Og slik fortsatte det. Vi lærte å strikke en hel jakke i ett, slik at en slipper unna montering, vi lærte å lage pene kanter i halsåpninger og på håndledd, lure knep for å sy sammen strikkeplagg på pene måter, og til slutt lærte vi å felle av på flere måter enn den som vi alle kan.

Dessuten er det nyttig å kunne strikke fra venstre mot høyre - alle fikk lære seg det - og ettersom det var tre venstrehendte til stede, vakte dette ekstra begeistring, fordi det egentlig passer bedre for venstrehendte å strikke på den måten.

Det var med andre ord nok å lære selv for den som har strikket nesten hele livet. Dessuten var det trivelig - vi hadde kurslokale i ett av grupperommene på Vandrerhjemmet, og koste oss med mye strikkeprat i trivelige omgivelser.

Solveig Orstad Teigen har sin egen strikkeside på internett: http://www.strikketeigen.com/
Der finner du anvisninger på noe av det som vi lærte, og på kontestrikk og dobbeltstrikk. Orstad Teigen har også massevis av oppskrifter til salgs på Strikketeigen-sida.

-Kirsten

Temamøte: Nålefilt

På temamøtet torsdag 27. september fortalte Ingrid Smith og viste lysbilder, og hadde dessuten med seg mange morsomme eksempler på hva en kan lage med nålefilting – ting som hun hadde laget selv.

Filt er ikke-vevet tekstil. Det er ifølge Ingrid Smith det eldste fiberhåndverk som en kjenner til. Ingrid viste et bilde av en filtet svane funnet i permafrosten på taigaen nord i Russland. Den var 2500 år gammel men ser helt moderne ut!

Mange kulturer har legender om hvordan filt ble oppfunnet. Den gamle filtteknikken er ull+bevegelse+væte = filt, dvs. våtfilting.

Men i siste halvpart av 1900-tallet begynte man å bruke nåler fra de industrielt framstilte nålefiltteppene, først for å lage bilder, og seinere kom ideen med å lage tredimensjonale figurer.

 

 

 

Ingrid Smith har lært nålefiltteknikken av Birgitte Krag Hansen som har drevet filtingen til et kunstnerisk nivå. BKH har et nettsted, http://www.feltmaking.com/ der hun gir anvisninger på nålefilting for den som har lyst til å prøve selv. Hennes egen hjemmeside er også verd en titt: http://www.filtning.dk/

 

 

 

Anna-Kajsa hadde kjøpt inn kardet ull, filtenåler og bilvaskesvamper (til underlag) slik at det ble mulighet for å prøve teknikken. Det var det mange som ville, og det ble laget mange fine småting. Det ser ut som det er mulig å få til ganske fine ting uten så forferdelig lang læretid.

 

 

 

 

 

-Kirsten

 

Norsk folkemuseum i sol

Lørdag 1. september var det 19 stykker av oss som var på Husflidslagets høsttur til Norsk folkemuseum.

Vi fikk to interessante omvisninger i løpet av besøket der. Først var det draktutstillingen ved Kari-Anne Pedersen:

 

Hun var en engasjert og kunnskapsrik forteller, og vi var nok en over middels interessert gjeng, så Kari-Anne var tydelig imponert over hvor lenge og mye vi ville høre. Til gjengjeld var det fint for oss å få vite så mye spennende om våre folkedrakters historie.

Folkedrakter? Ja, for bunad er et ord for de festdraktene som vi har i vår moderne tid og som ofte, men ikke alltid, er avledet av folkedraktene. Folkedrakt er ordet for drakter som var de "naturlige" for sin tid, altså slik at festdrakt og hverdagsdrakt hadde omtrent samme snitt, men selvfølgelig veldig forskjellig prakt. Slik forstod jeg i hvert fall Kari-Annes forklaring. 

 

Det var mye spennende å se:

 

 

Noen drakter har veldig lang tradisjon, langt tilbake i historien, men ofte var draktene inspirert av overklassens moteklær, slik at lange liv kom under 1700-tallets rokokomote, og seinere kom de korte livene med empiremoten som inspirasjonskilde.

 

 

 

 

 

 

 

Veldig mye fint festtøy - fordi det er det som har blitt bevart. Derfor er folkemuseet ekstra stolte av draktene under her, fordi datidens arbeidstøy er så sjeldent å få inn.

 

 

 

Etter draktomvisningen var det lunsj og en pause med mulighet for å gå litt på egen hånd, og så var det tid for neste omvisning, i "Gamle Enerhaugen", en arbeiderbydel i Oslo som eksisterte fra begynnelsen av 1800-tallet til ca. 1960, da den ble erstattet av blokkbebyggelse, og noen av de gamle trehusene ble flyttet til Folkemuseet

 

 

 

Også omviser Ingrid hadde mye spennende å fortelle, bl.a.om trangboddhet: her bodde en hel familie i en liten stue, med kjøkken på deling med nabofamilien.

 

 

Slik som dette så det ut når familien akkurat hadde stått opp om morgenen.

 

 

Etter mange år med vannhenting i Akerselva og diverse koleraepidemier, ble det satt opp fire vannposter i bydelen, til deling for flere tusen innbyggere.

 

 

 

 

Her var "badet" i et hus med innredning fra 1950-tallet.

 

 

Og doen var selvfølgelig i gården.

 

 

 

Men det ser utrolig hyggelig og idyllisk ut en slik fin solskinnsdag som vi hadde!

 

 

 

 

Tusen takk til turkomiteen Bea Vinger og Lise J. Hoel for en skikkelig vellykket tur!

 

-Kirsten



 

 

Tamburering - er det en norsk teknikk?

JA, ifølge Else Johnsrud! Og Else Johnsrud har greie på dette - hun har reist rundt til diverse museer  og funnet de mest praktfulle tamburerte tekstiler, og hun har funnet dem hos eldre familiemedlemmer og sambygdinger. Noe er nok kommet til landet via kremmere, men annet er ganske sikkert forarbeidet av bondedøtre som har sett dette vakre håndarbeidet når de hadde huspost hos fine fruer.

Latteren satt løst da vi fikk vi fikk høre Else Johnsrud fortelle på sin underfundige måte om sin jakt på tamburerte tekstiler, på temamøtet torsdag 30. august. Hun fortalte med humor, men også seriøst og interessant om tambureringens historie. Teknikken hadde sin glanstid blant adelen i Europa på 1700-tallet, men siden spredte den seg til lavere lag av befolkningen, og det oppsto hjemmeindustrier flere steder i Europa på 1800-tallet. Samtidig dukket også tambureringen opp i blant annet Norge.

 

Etter foredraget fikk vi en demonstrasjon og anledning til å prøve å tamburere selv - ikke helt så enkelt som læremesteren gav uttrykk for under demonstrasjonen, kanskje, men det virket ikke håpløst å få til. De som hadde planlagt å gå på helgekurset 29.-30. september, kunne kjøpe en begynnerpakke og begynne å øve. Dette for å få et bedre utbytte av selve kurset.

 

 

 

Else Johnsrud hadde med seg en flott utstilling av både gamle og nye tamburerte ting - her er noen smakebiter:

 

 

 

 

 

 

 

Les også om Else Johnsrud i Bunad-Magasinet.

 

 

-Kirsten

 

 

 

 

Snart kommer den gode høsten

Jeg synes høsten er en fin tid. Det er tida da vi kan ta fatt på alle de morsomme husflidsaktivitetene som vi ikke rakk mens vi hadde det travelt med å feriere ;-) Nå ja, ferie er jo riktig så deilig, det er ikke det, men alt til sin tid.
Her kommer et par bilder fra sommerens aktiviteter på Lågdalsmuseet (for det er ikke alle som svikter husfliden om sommeren, da):

Alle medlemmer skal ha fått tilsendt program for høsten 2012. Hvis du ikke har fått programmet, kan du se det på vår Facebookside

Her er det mye fint å delta på. Først ut er Else Johnsrud med den gamle teknikken tamburering som ser ut som kjedesting, men utføres med heklenål, og resultatene kan bli skikkelig vakre! Dette kan du se på temamøtet 30. august.

Høstturen er 1. september og går i år til Folkemuseet på Bygdøy. Som "ny i Norge" på slutten av 1970-tallet tilbrakte jeg mange fridager der. Det var så fint mellom de gamle tømmerhusene, og ofte var det aktiviteter som lefsebaking eller brikkeveving. Kjempespennende for en kulturhistorisk og husflidsinteressert danske. Jeg gleder meg til gjensynet, denne gangen med omvisninger som jeg er spent på.

-Kirsten